Nå er det ikke lengre bare Tine meierier som selger Piano på boks. Den amerikanske designerduoen Janette og Greg fant inspirasjon i barns fasinasjon for farger og pakningsmateriale og knyttet dette opp mot et stadig mer voksende fokus på økologi og resirkulering. Detter har resultert i konseptet Box Play, en morsom serie med klistremerker som kan klistres på melkekartonger, eggekartonger, skobokser og andre typer kartongemballasje.
Eggekartongen blir med et raskt håndgrep et piano, melkekartongen en ku eller skoboksen disc-jokey utstyr. Klistermerkene er produsert på 100% resirkulert materiale og mer miljøvennlig leker til barna skal en derfor lete lenge etter. Voksne interiørinteresserte bør også kunne finne design som frister for å gjøre huset mer lekent i det nye året. Hva mer en gris på frokostbordet eller et kjøleskap i skohylla?
En ting som er sikkert er at tine sine pianokartonger med litt hjelp kan bli barnas favoritt også etter at maten er borte.
Begrepet bærekraftig mote er for lengst etablert blant designere i klesbransjen, men når det kommer til smykker har samfunnsansvaret vært mindre synlig. For forbrukere er det kanskje ikke like innarbeidet å sette spørsmålstegn ved hvilken historier ringene, mansjettknappene eller øredobbene har og hvor de kommer fra.
Kotik, en isralesk designer utdannet fra Bezalel Academy of Arts and Design i Jerusalem har ønsker å tilføre smykkeverden produkter med mening, og har lansert flotte smykker som viser at det går an å kombinere moteprodukter og miljøvern. Koleksjonen Precious Metal er laget av korkene på øl- og mineralvannflasker. Smykkene kan kjøpes i Kotik sin egen nettbutikk.
Ved å bevege en finger i tre sekunder kan du og jeg vanne en plante. Om vi gjør dette hver dag blir en ubetydelig handling tydelig; One daily drop er en levende kalender som viser hva som skjer med et lite frø gjennom et år dersom vi gir det en dråpe vann daglig. “If we could just contribute with something small, something not very demanding, that doesnt force us to change the rythm of our lives, something that wouldnt make us activists and simply gives us the relief of helping, lightening the weight we carry and making us feel better about ourselves. Then why not so it?”
I anledning WWF sitt 50-års jubileum ble kalender laget som en gave til folket og et symbol på hvor lite som skal til for å bidra for et bedre miljø. Datoene er trykket på et reagensrør med vann som også fungerer som en vanningsmekanisme for frøet plassert i krukken under. Når en dråpe går ut av reagensglasset synket vannstanden i glasset og datoene endrer seg. Etter hvert som dagene går kan beskuere få med seg frøets utvikling og hvor stor betydning en liten dråpe og tre sekunder har for et frø – og hvor liten innsats som skal til for å bidra positivt inn i klimakampen.
“Darwins nightmare is a tale about humans between the north and the south, about globalizations and about fish”, skriver Hubert Sauper som er produsent bak dokumentaren Darwins mareritt. Filmen som beskriver de uvirkelige forholdene i fiskeindustrien ved Lake Victoria i Tanzania fikk stor oppmerksomhet fra filmkritikere, regjeringer og næringslivsaktører verden over da den kom ut i 2005.
fra Darwins Nightmare
Se trailer her
På den ene siden ble Saupers bilder av globaliseringens bakside Oscarnominert og kåret til tidenes viktigste dokumentar under filmkonferansen IFDA i Amsterdam. På den andre siden har filmen blitt omtalt som ensporet og ødeleggende for Tanzanias lokalbefolkning. Det har i ettertid kommet frem at produksjonsteamet brukte falske id-papirer og løy seg inn på fabrikker og kontorer for å realisere prosjektet, samt at bidragytere underveis i dokumentaren er blitt truet på livet av lokale interessegrupper.
Selv om dokumentaren viser en ensidig rå og ubamhjertig verden hvor materialismen for lengst har “seiret”, kan regissøren desverre ha rett i at liknende filmer kunne blitt laget i andre land; ”I could make the same kind of movie in Sierra Leone, only the fish would be diamonds, in Honduras, bananas, and in Libya,Nigeria or Angola, crude oil”. Så hvor står vi som forbrukere i disse historiene?
- Lurer du noen gang på hvilke skjulte historier som gjemmer seg i dine skap?
Illac Diaz; http://illacdiaz.multiply.com
Over 5000 tomflasker fylt med 700 kilo søppel og 3000 kilo sement gikk med til å bygge organisasjonen Hug It Forward sin første “flaskeskole” i Guatemala. I dag, to år etter at bygget ble reist, har skolen 297 elever og organisasjonen har reist ytterligere fem skoler i landet. For få uker siden fulgte organisasjonen MyShelter Foundation med “The Bottle School project” etter og åpnet dørene til den første “flaskeskolen” i Asia!
Foruten om å gi mindre økonomisk priviligerte samfunn nye skolebygg og infrastruktur, satser “flaskeskoleprosjektene” på miljøvern. “Your soda, on the other hand, takes only about seven minutes to drink, but the plastic bottle will be a problem for us for 700 years or more. So we thought of this new and sustainable solution that is both educational and environmental.”, sier Illac Diaz som er grunnleggeren av Myshelter Foundation og “The Bottle School project” på Philipinene.
Hug It Forward og Myshelter Foundation har ulike måter å bygge flaskeskolene på, men konseptene er like; Unge og eldre frivillige samler inn tomflasker og søppel i sitt lokalmiljø. Etter innsamlingen fylles flaskene med søppel eller flytende adobe. Deretter mures flaskene horisontalt opp på hverandre eller festes mellom to “vegger” av hønsenetting som dekkes med sement.
Å bygge skolene koster relativt lite, men den lave prisen går i følge Diaz ikke utover kvaliteten; “The bottle schools-konstruksjonene” av adobe tåler fire ganger mer enn vanlige mursteinskonstruksjoner – og skolen kan derfor også bli et viktige tilfluksrom når uværet herjer. Diaz forteller videre at “flaskemetoden” også er gunstig på den måten at plastikken tillater store mengder dagslys å slippe inn, noe som sikrer gode lysforhold på en økonomisk og økologisk måte. Prosessen gir også flere samfunnsmessige gevinster da gatene ryddes for søppel, landsbyene samles rundt et felles prosjekt og elevene bidrar i prosjektet fra starten av og får dermed et nært forhold til sin egen skole.
Som om ikke det var nok arrangerer MyShelter Foundation “The bottle school run” ,hvor de som ønsker å delta på løpet må betale sitt innpass med tomflasker i tillegg til en sum penger. Målet er at løpet skal bringe inn 5000 tomflasker og ressurser nok til at flere skoler kan bygges. Er det rart at også PepsiCo har sett nytten av prosjektet?
http://www.hugitforward.com/pages/show/id/1
Se filmsnutt om Hug It sitt “The bottle school project” her
Les artikkel om MyShelter og Diaz sitt “The bottle school project” her. Se videoklipp her.
Vi blir stadig mer bevisste på bedriftene sitt samfunnsansvar – eller mangelen på det – og bedriftene selv må derfor jobbe hardere for å vinne eller beholde omdømme og kredibilitet. Men samfunnsansvar omfavner komplekse problemstillinger innen ulike fagområder og det kan for mange virksomheter være utfordrende å finne gode svar og løsninger på egenhånd; Hvilke tilnærming til CSR skal vi velge? Hva bør vi ha med i en bærekraftighetsrapport? Hvilke CSR-aktiviteter er essensielle for vår bransje? Hvordan måler vi best vårt vårt samfunnsanvar? Svarene kan ligge i Open Eye World!
Open Eye World er en virituell platform som er laget for å koble bedrifter med eksperter innen CSR og samfunnsansvar. Tjenesten kan beskrives som et ”CSR-fokusert LinkedIn-konspet” hvor virksomheter som ønsker hjelp og råd relatert til samfunnsansvar oppretter en profil for å komme i kontakt med CSR-rådgivere. Rådgiverne er mennesker med kompetanse innen miljø, menneskerettigheter, produktansvarlighet etc.som registrerer seg på siden fordi de ønsker å dele erfaringer og kunnskap. Rådgiverne kategoriseres etter kompetansefelt og land slik at bedriftene gjennom spesifiserte søk enkelt kan finne frem til den CSR-ekspertisen som passer bedriften best.
Open Eye World beskriver selv nett-tjenesten som ”an expert-sourcing platform designed to facilitate and encourage sustainable business as a means of unlocking economic value. The platform connects sustainability experts, CSR professionals and companies looking to contribute to a more sustainable world, all with an underlying understanding and interest in the business opportunities sustainability can create.”
kilde; Springwise og OneEyeWorld
Mote har en stadig synligere plass i media og i det siste har syltynne modeller, jødehets og svindyre oscarkjoler fått mye fokus. I en industri som ofte fremstilles som materialismens, slankehysteriet og glamourens verden finnes også de som bruker klær og design til å promotere et mer bærekraftig globalsamfunn. Ethical Fashion show presenterer mange av designerne som er opptatt av de sosiale og miljømessige aspektene ved mote – Deres produkter kan sees når den grønne løperen rulles ut i Paris fra 1. til 4.september 2011.
Veronique Pecheux, Deux filles en fil
Ethical Fashion Show ble for første gang realisert i 2004 og har siden den gang promotert mote som gir sosial, miljømessig og økonomisk gevinst. For å få delta på messen må designerne fylle ut et skjema hvor de redgjør for hvilke aspekter som gjør kolleksjonen “grønn” eller etisk, informere om samtlige partnere i produksjonskjeden og deres avkastning, beskrive hvilke tiltak som er gjort for å bedre egne ansatte og interessegruppers livskvalitet og nevne eventuelt oppnådde standarer relatert til samfunnsansvar. Alle deltakere må også kunne stå inne for at varene produseres på en måte som ivaretar mennesket, miljø og lokale tradisjoner.
Fordi bærekreaftig mote kan ha ulike fremgangsmåter merker Ethical Fashion Show deltakerne med emblemer som synliggjør designernes hovedfokus. De seks kategoriene EFS opererer med er fair-trade, bruk av naturlige materialer, know-how, resirkulering, investering i sosiale prosjekter eller organisk materiale. Les mer om de ulike merkingene her;
I disse VM-dager er det Holmenkollen og navn som Tom Hilde, Petter Nortug, og Marit Bjørgen som står i fokus. Forhåpentligvis vil Michael Jantzen og North Slope Ski Hotel bli andre velkjente navn blant skientusiaster i fremtiden. Mens de førstnevnte tar jeve medaljer på ski, fortjener Jantzen gull i skissering.
En trenger en ikke nødvendigvis å gå på ski i marka eller telte i det fri for å være miljøvennlig under kommende vintersesonger. Arkitekt Michael Jantzen mener at verdens mest lukseriøse ferieparadis kan bygges på økologisk vis og har ut i fra denne filosofien designet North Slope Ski Hotel; Et hotell med skibakke som ivaretar miljøet på beste vis.
Det konseptdesignede hotellet består av 95 hotellrom og får energi fra vindturbiner og solcellepanel. Hotellet har også treningsmaskiner som genererer noe ekstra energi, samt installasjoner til å samle opp regnvann og smeltet snø - som igjen dekker deler av hotellets vannforbruk.
Arkitekten har flere spennende prosjekter skissert og venter på en oppdragsgiver for North Slope Ski Hotel.
Samtidig som hotellgjester verden over kaster tonnevis av sjampo- og såperester rett i søpla, fører mangelen på hygieneartikler til økt bakteriesmitte og barnedødlighet blant verdens underpriviligerte. Denne skjevheten har Clean the World forsøkt å rette opp i og siden januar 2009 har organisasjonen samlet inn såperester fra hoteller og sendt dem til spesiallagede gjenbruksstasjoner hvor massen smeltes, desinfiserer og omformes til nye såper – Så langt har initiativet distribuert 8 millioner såpestykker til områdene hvor mangelen er størst.
Clean the world informerer på deres Facebook-side at organisasjonens “hygienerevolusjon” har nådd mer en 40 land og tallet øker stadig. Mens det i følge Verdens Helseorganisasjon dør et barn hvert 9,6 sekunder av sykdom som kan forebygges gjennom bedre hygiene, distribuerer Clean the World nå ett såpestykke hvert 9,2 sekunder. Det betyr at organisasjonen har oppnådd en “Morality Match”. Nevneverdig er det at 1,5 millioner såper er sendt til Haiti siden jordskjelvet i januar 2010, hvorav 300 000 av dem ble levert i kjølevannet av et kolerautbrudd i oktober samme år.
“We’ve seen with the recent cholera outbreak in Haiti, and the immediate response of our hotel partners and individual supporters to help address that need, that a global ‘hygiene revolution’ is already underway. Soap saves lives and we’re doing our best to be a leading provider and proponent of proper hygiene around the world.” sier administrerende direktør i Clean the World, Shawn Seipler.
Besøk organisasjonens side på Facebook og les mer ved å trykke her.
I kjølevannet av ISO 26000-lanseringen er det stilt flere spørsmål og skrevet nye artikler om CSR som verktøy for et bedre og mer bærekraftig globalsamfunn. Mens mange aktører mener at ISO 26000 har tatt oss nærmer en felles definisjon for CSR og gitt næringslivet et internasjonalt referansegrunnlag som kan lette CSR-samarbeid på tvers av organisatoriske og kulturelle grenser, mener andre at ISOen definerer CSR for konspetuelt til å kunne bli et velfungerende handlingsverktøy. Men, hva er hensikten med ISO 26000 og hva kan dens definisjon av CSR ha å si for bedriftenes praksis?
CSR har siden sin opprinnelse på 80-tallet blitt et velkjent begrep i næringslivet. Betydningen av begrepet går stort sett i retning av at bedrifter ,i tillegg til økonomiske profitt, bør gi miljø- og samfunnsmessige gevinster en betydelig plass i regnskapet. Det finnes dog ingen fasit på hvordan dette skal gjøres og sosial ansvarlighet i praksis varierer stort avhengig av den enkelte bedrifts beliggenhet, kjernekompetanse, kunnskapsnivå og CSR-formål. Likevel finnes det noen mer tradisjonelle definisjoner av begrepet;
- NHO definerer CSR som “summen av organisasjonens finansielle, miljømessige og sosiale ansvar.” Verdensbanken omtaler konseptet som næringslivets forpliktelse til å støtte en bærekraftig økonomisk utvikling og forbedre menneskers livskvalitet slik at både bedrift og miljø nyter godt av det. EU på sin side mener CSR best beskrives som en organisasjons frivillige bidrag til et bedre samfunn og et renere miljø.
Bærekraftighetens tredimensjonale aspekt med økonomi, miljø og samfunn er en fellesnevner for de fleste definisjonene av CSR, men frivillighetsaspektet som står sentralt i mange CSR-publikasjoner, er et kraftig debattert tema. Historier om bedrifter som reklamerer med frivillige CSR-initiativ samtidig som de opererer på kant med loven, har ført til en økende forståelse om at CSR starter med lovlydighet. Selv om det å handle i samsvar med lokale og internasjonale miljø- og menneskerettslover i seg selv ikke kan kalles CSR, danner det grunnmuren for bærekraftige CSR-strategier. En annen debatt er hvorvidt bedrifter som anvender CSR først når de trenger å besvare en skandaler eller rette opp et dårlig omdømme, holder et akseptabelt CSR-nivå. Det er derfor i senere tid understreket at CSR står ikke for ”Corporate Scandal Response”, men “Corporate Social Responsibility” – og at CSR ikke er et verktøy for å reparere eller vedlikeholde, men for å forbedre. Økonomi. Miljø. Og samfunn.
De ulike oppfatningene om hva CSR og praksisen av den er, gjør det utfordrende å skape en forståelse som tillater en rask utvikling av konseptet. Ikke bare finnes det like mange definisjoner av CSR som det finnes bedrifter; Mangel på kompetanseheving og involvering på tvers av hierarki og avdelinger kan gi en ubalansert forståelse av CSR- og dermed ulike definisjoner av konseptet også innad i bedriftene. Skal CSR være effektivt på praktisk nivå må begrepet inkludere enhetlige retninglinjer tilpasset kontekst og lokalt miljø. En vellykket implementering av CSR krever at ansatte involveres i en prosess hvor begrepet ytterligere defineres ut i fra egen kontekst; Hva betyr bærekraftighet for vår sektor? Hva er velferd og på hvilke måter kan vi gjennom vår kjernevirksomhet bidra til et bedre samfunn? etc. Denne prosessen er viktig for å høre ulike meninger og ideer relatert til bedrifters samfunnsansvar. Selv om en definisjon nødvendigvis ikke kan romme alle utsagn og påstander , vil en inkluderende prosess kunne skape økt forståelse for CSR og dens betydning for bedriften og dens interessegrupper.
Det komplekse sammensuriet av meningsytringer, definisjoner og oppfatninger av hva samfunnsansvar er har gjort CSR til et uklart begrep som både er rost og kritisert. Gjennom årene har eksperter internasjonalt sett at mye av frustrasjonen relatert til CSR bunner i mangelen på en felles definisjon. Denne observasjonen ble i begynnelsen av det nye milleniumet løftet opp på makronivå og gjennom ISO 26000-initiativet ble over 500 eksperter fra over 90 land samlet for å enes om en felles definisjon på CSR; Etter flere års arbeid, utallige møter og 23 083 skriftlige kommentarer til dokumentet, ble komiteen enige -og i 2010 kom verden ett skritt nærmere en felles definisjon på hva sosial ansvarlighet er;
“the impacts of its [the companies] decisions and activities on
society and the environment, through transparent and ethical behaviour that:
is consistent with sustainable development and the welfare of society;
takes into account the expectations of stakeholders;
is in compliance with applicable law and consistent with international normsof behaviour; and
is integrated throughout the organization”
(Definisjonen finnes nå også på norsk.)
